Stortingets design og interiør

Stortingets bygg ble oppført i 1866, og siden den gang har de velkjente løvene stått på Løvebakken og overvåket inngangspartiet til salene hvor Norges skjebne blir avgjort. I 2016 feiret bygningen altså 150 år, og Stortingets fremtoning visuelt sett ble satt enda mer i fokus. For eksempel har det vært blandet bruk av løven i riksvåpenet, og den inkonsekvente bruken er nå ryddet opp i. Så er det da bare selve bygningen igjen å diskutere.

 

Stortingets utside
Opprinnelig vant arkitekter med en nygotisk fasade og høye spir den utlyste konkurranse om Stortingets design, men dette forslaget ble ikke godtatt av de folkevalgte. Emil Victor Langlet er navnet på arkitekten hvis bygning faktisk ble oppført, etter en byggeprosess på mer enn fem år. Arkitekt Langlet var svensk, og sto bak en rekke andre kjente bygninger i Norge, som Drammens teater og Fredrikstad rådhus. Bygningens form er valgt med tanke på Stortingets behov og optimalisering av areal til rådighet, og bygget er derfor H-formet. Tanken bak dette, og ikke minst åpne bueganger, var en åpenhet mellom folket og de styrende folkevalgte, og det er jo en fin tanke.

no-nb_bldsa_FA0671 001

 

Stortingets innside
Inne i Stortinget er det mange detaljer å feste seg i, til tross for at veggene er designet med samme murstein som man ser fra utsiden. Mange av møblene som er plassert rundt i bygget er av vakkert treverk, og alle kjenner jo til hvordan stortingssalens sitteplasser ser ut. Som regel kan man enkelt se dette, da mange av setene til våre trofaste folkevalgte ofte står tomme. Med nyinvesteringer på trappene for Stortinget, er det vel bare å se seg rundt på nett etter hvilke alternativer som kommer? Nettsider som Buildor.no har et bredt utvalg av det man trenger – også på Stortinget. Alt fra bad til små detaljer som skaphåndtak skal på plass, selv om Stortinget nok henger litt mer fast på de historiske aspektene også ved oppdateringer.

 

Oppdateringer siden oppføringen
På 1950-tallet, etter nok en arkitektkonkurranse basert på plassbehov, kunne man se en ny ving som strakte seg i retningen Akersgata, som var ferdig oppført i 1959. Den gamle lysgården ble erstattet av en trappehall som står i sentrum av bygget, delvis for å muliggjøre de utvidelsene som ble ansett som nødvendige.