Rettferdighet er et vanskelig begrep, i dagliglivet så vel som i politikken. Akkurat hvordan man skal definere dette begrepet er omstridt, men man kan kanskje velge å snakke om rettferdighet som rimelighet. Det vil si at i politikken så må alle mennesker ha de samme grunnleggende frihetene og de samme sjansene i livet. I tillegg til dette må det være slik at dersom det ikke kan være lik fordeling, så må ulikhetene godtgjøres de svakeste i samfunnet. I denne sa
mmenhengen er det også viktig at myndighetene har en nøytral funksjon, og opererer uten egeninteresse.
Dette er ikke alltid så lett å samle enighet om, men dersom vi skal nå et punkt hvor rettferdighet oppfattes på samme måte av alle så må begrepet solidifiseres i politikken. Dette betyr at prinsippet må innføres og følges når det gjelder alle institusjoner og områder som angår og har innvirkning på alle borgere.
Problemet når man begynner å dra rettferdighetsbegrepet inn i dagliglivet, ettersom det er svært vanskelig å legge sine egne interesser til side. Dette vil ha stor innvirkning på hvordan vi ser på rettferdighet i for eksempel juridiske situasjoner, men også hva vi tenker er rettferdig i et deliberativt demokrati.
Det er også vanskelig å snakke om rettferdighet uten å først ha en underforliggende forståelse og enighet om begrepet fornuft. Fornuft ligger til grunn for rettferdighet, og uten først å ha definert hva fornuft er har man også gjort det vanskelig å jobbe videre med rettferdighet. Her er det vikt
ig at vi også skiller mellom hva fornuft er i politisk og ikke-politisk sammenheng. Et eksempel på dette er at en dommer i en rettssal må følge mye strengere og klarere rettferdighetsprinsipper enn hva en dommer på fotballbanen gjør.
Det diskuteres også hvorvidt følelser skal tas hensyn til når det kommer til rettferdighet. Man kommer ikke unna at følelser er viktige, men de kan også ha innvirkning på hvordan vi bruker vår fornuft og dette er bakgrunnen for at man ikke nødvendigvis ønsker å la følelser få innvirkning på rettferdighetsprinsippet.
