Det har vært Stortingsvalg 11. september 2017 i Norge for perioden 2017-2021, som er det 162. Storting. Da ble 169 representanter valgt fra hele landet til det nye Stortinget. I år var valgdeltakelsen 77,7 prosent mot 78,2 prosent deltakelse i 2013. Stortinget bestemmer statens budsjett, kontrollerer regjeringen og vedtar lover. Det er også Stortinget som bestemmer hvem som skal sitte i regjering. Det blir avgjort når en vet hvem av partiene som har fått flest stemmer. Stortinget er det øverste folkevalgte organ og Norges nasjonalforsamling. For å danne regjering kreves det 85 av i alt 169 mandater for å danne flertall. Der var 3 765 245 stemmeberettigede i Norge i år, og totalt 2 945 345 stemte ved dette valget. Flere av partiene kan samarbeide og sette sammen en regjering.De som danner regjering er ikke alltid de største partiene. Igjen så sikret Statsminister Erna Solbergs gjenvalg, og har med det skrevet seg inn i Høyres partihistorie. Nå ventes det fra borgerlig side mange samtaler for å danne regjering.
Bilde av en valgurne fra Stortingsvalget 2017
Mandatfordelingen ved stortingsvalget
Av Stortingets 169 seter, er 150 distriktsmandater og 19 utjevningsmandater. Stortingets utjevningsmandater og distriktsmandater har likeverdige plasser, men de fordeles ikke likt. Distriktsmandatene fordeles fylkesvis etter hvor mange stemmer partiet får, og på landbasis blir utjevningsmandatene fordelt på bakgrunn av hvor mange stemmer partiene får. Mandat fordelingen ved Stortingsvalget 2017 i forhold til 2013 med endringer fra 2013 i parantes ble slik, Rødt 1(1), Sosialistisk venstre 11(+4), Arbeiderpartiet 49 (-6), Senterpartiet (+9), Miljøpartiet De Grønne 1(0), Kristlig Folkeparti 8 (-2), Venstre 8 (-1), Høyre 45 (-3) og Fremskrittspartiet 27 (-2). Senterpartiet fikk den største økningen med 9 nye mandater enn ved forrige stortingsvalg. Arbeiderpartiet har sunket mest med 6 færre mandater. Der er mange spekulasjoner hvorfor det endte slik. Av de 19 utjevningsmandatene for Stortingsvalget 2017 går ett til Senterpartiet, tre til Høyre, fire til Venstre, fem til KrF, seks til SV. Fordelingen av utjevningsmandata gjør at valget blir mer rettferdig, og sikrer Stortinget proporsjonalitet. Slik blir det tatt hensyn til alle stemmene i over hele landet. Partiene må ha fire prosent av stemmene for å få et slikt mandat på landsbasis. Sperregrense er det vi kaller denne grensen.
Fordelingen av makten
Vi har tre stormakter i Norge som består av Stortinget, Regjeringen og Domstolene. Stortinget har den kontrollerende makten, er den lovgivende og bevilgende. Det vil si at Stortinget vedtar lovene i Norge. Statsbudsjettet bevilger penger og er et kontrollorgan for regjeringen som følger opp vedtak gjort av Stortinget. Du kan også bruke tjenesten sambla.no om du ønsker å bevilge deg selv penger Men den utøvende makten det er Regjeringen. Gjør Stortinget et vedtak har regjeringen ansvaret for å sette igang vedtaket. Det politiske initiativet står regjeringen for og kommer opp med saker for Stortinget. Representantene for Stortingen kan også komme opp med gode forslag, det vil si representantforslag. Den dømmende makt er domstolene. De lovene Stortinget vedtar må de dømme på bakgrunn av. Straffedømte kan bli benådet av kongen i statsråd, men ellers kan hverken regjering eller Storting gripe inn i avgjørelser domstolen gjør. Dersom det er lover Stortinget vedtar kan domstolene avgjøre om de er i overensstemmelse med grunnloven.
