I Norge har vi et politisk system som er bygget på maktfordelingsprinsippet og det parlamentariske system. Ved maktfordelingsprinsippet er våre myndigheter delt i tre; den
lovgivende og bevilgende myndighet, den utøvende myndighet og den dømmende myndighet. Den lovgivende myndigheten har som oppgave å vedta lover, og i Norge skjer dette i Stortinget, som er en lovgivende forsamling. Den utøvende myndigheten skal iverksette og gjennomføre lovene, og dette kan i utgangspunktet styres av en president, en monark eller en regjering. I Norge har vi riktignok et monarki, men dette er ikke en del av den utøvende myndighet utover en galleonsfigurrolle, og det er regjeringen som har den utøvende makt i Norge. Når det kommer til den dømmende makten er dette i Norge de ulike domstolene, med høyesterett på toppen. Den dømmende myndigheten har som oppgave å tolke lovene, samt å anvende dem korrekt i hver enkelte rettskonflikt.
Til tross for at det er regjeringen som står for det praktiske arbeidet for den utøvende myndighet er kongen fortsatt lovmessig landets overhodet. Dette er også grunnen til at regjeringen og kongen møtes til det som kalles kongen i statsråd, og dette skjer hver fredag klokken 11. Her diskuteres aktuelle saker, og minst halvparten av landets statsråder må være til stede under dette m
øtet for at statsrådet skal være beslutningsdyktig.
I tillegg til kongen i statsråd vil regjeringen normalt møtes til regjeringskonferanse en gang i uken. Her forbereder man seg til statsråd i tillegg til at det diskuteres policy og prinsipielle spørsmål angående den politiske plattformen regjeringen står ved. De ulike statsrådene har vanligvis ansvar for sine respektive departementer, og er dermed også ansvarlige for saker relatert til spørsmål innen samme tema.
Som den lovgivende myndigheten er Stortinget et parlament, og med det ansvarlige for å vedta lover, budsjetter, samt både planer og retningslinjer. Dette inkluderer også det årlige statsbudsjettet, som setter opp hvordan regjeringen skal bruke penger i løpet av det neste året. Dette kan være alt fra hvor mye penger som går til en gjenstand, til hvilke middel som får anvendes til innkjøp av baderomsmøbler til departementet. Totalt har Stortinget 169 representanter, og disse fordeles i 13 ulike komiteer.
I domstolene fastsettes det hvordan forskrifter og lover skal tolkes, og de bruker dem også rent praktisk i enkeltsaker.
