I Norge, som i de fleste demokratier, er lobbyvirksomhet en integrert, men ofte omdiskutert del av den politiske hverdagen. Det handler om hvem som får hvisket i øret på de som bestemmer, og hvordan dette påvirker de valgene som formes i Stortinget, i departementene og i kommunestyrer rundt om i landet. Men hvem er disse påvirkerne, og hvordan jobber de? Er det bare mektige næringslivsinteresser som får gjennomslag, eller har også vanlige folk og mindre organisasjoner en stemme?
Hva er lobbyvirksomhet?
Lobbyvirksomhet er, i sin enkleste form, forsøk på å påvirke politiske beslutninger. Dette kan ifølge definisjonen til Folk og Forsvar skje på mange måter, fra direkte kontakt med politikere og embetsverk til deltakelse i høringsrunder, skriving av kronikker eller mobilisering av opinionen gjennom sosiale medier. Målet er å fremme egne, eller andres, interesser i en konkret sak. Dette kan være alt fra å endre en lovtekst, påvirke et budsjettvedtak, eller få gjennomslag for et lokalt utbyggingsprosjekt.
Fra Stortingets korridorer til sosiale medier
Begrepet “lobby” stammer opprinnelig fra inngangshallen til det britiske parlamentet, ifølge Adressa, et sted der folk samlet seg for å påvirke parlamentsmedlemmer. I dag foregår lobbyvirksomhet overalt, fra Stortingets korridorer til digitale plattformer.
Lobbyistenes verktøykasse
En lobbyists hverdag kan variere, men kjernen er å bygge relasjoner og presentere informasjon. Et typisk møte kan starte uformelt, der lobbyisten forsøker å skape en god relasjon. Deretter presenteres saken, med grundig dokumentasjon og argumentasjon.
Mer enn bare møter
Lobbyister deltar også på høringer, legger frem skriftlige og muntlige synspunkter. De kan arrangere seminarer og konferanser, eller bruke mediene aktivt. Nettverksbygging er en viktig del av jobben – å kjenne de rette folkene kan være avgjørende.
Digitale strategier
I dag ser vi også at lobbyister tar i bruk digitale verktøy. Amnesty International Norge beskriver hvordan de bruker sosiale medier, som Twitter, for å påvirke i FN-systemet. Dette viser at lobbyvirksomhet stadig utvikler seg.
En del av demokratiet
Lobbyvirksomhet, utøvd åpent og transparent, er en viktig del av et velfungerende demokrati. Stortingsrepresentanter kan ikke forventes å være eksperter på alle områder, fra havbruk til helsevesen. De er avhengige av informasjon og innspill. Lobbyvirksomhet blir dermed en kanal for å bringe denne kunnskapen inn i beslutningsprosessene. Kommunal Rapport påpeker at dette kan bidra til et mer informert beslutningsgrunnlag.
Hvem er lobbyistene?
Påvirkningsaktørene i norsk politikk er mange. Det er ikke bare store selskaper, men også interesseorganisasjoner, utdanningsforbund, teknologibedrifter og mange flere.
Fra grasrot til næringsliv
Som nevnt i Adressa, kan også foreldre som kjemper for en bedre skole, eller naboer som protesterer mot en utbygging, drive en form for lobbyvirksomhet. Spekteret er bredt.
Næringslivets interesser
Ta for eksempel debatten om energipolitikk. CICERO peker på at NHO argumenterer for rammevilkår som fremmer grønne investeringer, mens Equinor jobber for gassens rolle i fremtiden. Slike ulike interesser preger debatten.
Profesjonsgrupper og fagforeninger
Også profesjonsgrupper kan drive lobbyvirksomhet. NRK refererte til en FrP-politikers utsagn om at sosionomer har påvirket politiet. Dette viser hvordan ulike grupper forsøker å påvirke.
Makt og skjevheter i lobbyismen
Selv om lobbyvirksomhet i teorien er åpen for alle, har ressurssterke aktører ofte en fordel. Store selskaper og organisasjoner har egne ansatte eller leier inn PR-byråer. Studienett.no påpeker at disse byråene ofte har ansatte med politisk bakgrunn, som tidligere helseminister Bjarne Håkon Hansen.
Uforholdsmessig innflytelse?
En slik skjevhet kan føre til at noen stemmer blir hørt høyere. Det er en fare for at de med mest penger og best kontakter får uforholdsmessig innflytelse. Dette utfordrer demokratiet.
Kritikk og etiske dilemmaer
Flere er kritiske til lobbyvirksomhet. Noen mener særinteresser får for stor makt, på bekostning av fellesskapet. Andre peker på faren for korrupsjon, spesielt ved tette bånd mellom politikere og lobbyister.
Skjult påvirkning
Skjult lobbyvirksomhet er spesielt problematisk. Når det ikke er åpenhet, kan det oppstå mistillit. Faktisk.no advarer mot forsøk fra fremmede makter på å påvirke norske beslutninger.
Når blir påvirkning uetisk?
Det er viktig å skille mellom legitim påvirkning og korrupsjon. Problemet oppstår ved bruk av utilbørlige metoder, som bestikkelser. Folk og Forsvar understreker at økonomiske overføringer er problematiske. Det finnes etiske retningslinjer, men grensen kan være uklar.
Åpenhet som løsning?
For å sikre at lobbyvirksomhet ikke undergraver demokratiet, er åpenhet avgjørende. Et lobbyregister, som det har blitt tatt til orde for i Aftenbladet, ville synliggjøre hvem som forsøker å påvirke. Dette ville gi innsyn.
Stortingets tidligere diskusjoner
Stortinget har diskutert forslag om registreringsordning, men det har ikke blitt innført. Offentliggjøring av komitémøter og høringer er et av tiltakene som er iverksatt.
Lobbyvirksomhetens mange arenaer
Lobbyvirksomhet foregår på alle nivåer, fra internasjonale fora som FN (Amnesty International Norge), til EU-systemet (BORA), og ned til lokale beslutningsorganer.
Lokalt kan det handle om utbyggingssaker, reguleringsplaner, skole, helse og eldreomsorg. Her kan enkeltpersoner, velforeninger og lokale næringsinteresser være aktive.
Fremtidens lobbyvirksomhet
Lobbyvirksomhet vil alltid være en del av politikken. Spørsmålet er hvordan vi sikrer åpenhet og etikk. Mer åpenhet, debatt og en styrket demokratisk samtale er viktig. Et lobbyregister kan være et skritt, men er ikke nok alene. Vi trenger også bevisstgjøring om hvordan beslutninger fattes, og hvordan man kan delta. Som borgere har vi ansvaret for å forme samfunnet.
