Vannkraftsressursene har i over 100 år hatt en helt spesiell stilling i norsk næringsliv og politikk. Konsesjonslovene gitt i et nylig uavhengig land, etter frigjøringen fra Sverige i 1905, var ment å sikre norsk kontroll over naturressursene og tilgang til billig kraft for industrien – og etter hvert: forbrukerne. I tiårene etter andre verdenskrig satset staten stort på utbyggingen av nettopp kraftkrevende industri for å skape arbeidsplasser og vekst i Norge, helt frem til oljen kom og tok over rollen som den viktigste motoren i økonomien.
En ny vending i kraftpolitikken
De siste årene har kraftpolitikken i Norge tatt en ny vending. Undersjøiske kabler har gjort det mulig å eksportere kraft, noe flere selskaper og den norske stat har tjent gode penger på. Samtidig har strømutgiftene til den vanlige forbruker økt betydelig. Disse endringen har kommet parallelt med utbyggingen av flere store vindkraftprosjekter og innføringen av nye, automatiske strømmålere.
Det er ingen tvil om at denne utviklingen allerede har fått konsekvenser for mange nordmenns private økonomi. En mulighet er å se etter nye løsninger på tibber.com/no/, som tilbyr grønnere og billigere løsninger enn det de fleste er vant til. Samtidig er det selvfølgelig viktig å holde seg oppdatert på det politiske bildet for å forstå hvordan energipolitikken påvirker din hverdag.
Eksport av vannkraft
Norge har allerede i flere år hatt kabler som brukes til å eksportere kraft til Russland og til land i EU. Dette er kabler med stor kapasitet. Likevel bygges det nå ut i stor stil nye kabler, både til Tyskland og Storbritannia. Til Storbritannia er det attpåtil snakk om to forskjellige kabler, den ene til England og den andre til Skottland. Resultatet vil trolig bli at disse kablene i stor grad vil definere hvor mye hver enkelt i Norge betaler i strøm, fordi de de vil definere den samlede etterspørselen og prisen på norsk kraft. Eksporten vil trolig bli så stor at det blir et reellt underskudd på kraft i Norge, og dermed stor sjanse for at prisene øker.
En mulig løsning på dette er å bygge ut mer kapasitet, og det ønsker da også regjeringen å gjøre. Men om det vil bli nok til at den totale sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel endrer seg på en grunnleggende måte, slik kablene utvilsomt vil gjøre, er en annen sak.
Kraftpolitikkens dilemmaer
Det er mange hensyn som må tas i kraftpolitikken. Først og fremst er det selvfølgelig viktig å være med å sikre en bærekraftig utvikling i verden. Men hvordan vet man når dette er et reellt argument, og når det bare blir brukt for å øke profitten for noen få spekulanter og profittører? Dette er vanskelige spørsmål som kanskje i for liten grad blir belyst i den demokratiske offentligheten.
