Hvor elitistisk det enn kan høres ut, så er det en stor demokratisk utfordring at folks overbevisning om politiske holdninger ofte står sterkest om saker de vet minst om. Det psykologiske fenomenet er kjent som Donning-Kruger-effekten, og er en velkjent del av en menneskelige natur. Mer kunnskap øker tendensen til å sette også egne holdninger i tvil, rett og slett fordi man blir mer bevisst på hvor mye man fortsatt ikke vet. Og nettopp dét er paradoksalt nok en av de viktigste tingene man kan lære seg i livet. Vi ser effekten i flere land i verden i dag. Brexit er et eksempel på en avstemning hvor undersøkelser viser at de som stemte hadde svært liten kunnskap om konsekvensene av avgjørelsen de stemte på.
Brexit og tilstandene i dagens USA er begge et utslag av proteksjonisme, hvor folk ønsker seg vekk fra globalisering og tilbake til en nasjonalstat. I USA støtter deler av folket denne tankegangen, uvitende om at de selv er blant de aller mest utsatte for de negative konsekvensene som kan oppstå som følge av det. Det finnes helt legitime grunner til å være skeptisk til globalisering, men det er viktig å forstå begge sider av saken. Den nesten ufattelige utviklingen i livskvalitet vi har sett de siste femti årene skyldes nettopp at global handel har tillat at varer og tjenester flyter fritt på tvers av landegrenser. Surfer du nettet på en iPhone? Ser på en flatskjerm fra LG eller Samsung? Kjører du Tesla? Kjøper du japanske møbler på furniturebox.no? Ser du på Netflix? Du ville ikke hatt noen av disse tingene uten globaliseringen. Handel har også vist seg som en av de sterkeste pådriverne for fred verden har sett. Det er ulønnsomt å krige med en handelspartner. Et land som kun bryr seg om intern produksjon av varer og tjenester vil ikke ha disse bremsene.
Må kritiseres fra riktig perspektiv
Poenget er ikke at globalisering er et gode, og proteksjonisme et onde. Som nevnt finnes det helt legitime grunner til å kritisere begge. Men en rasjonell diskusjon krever en evne hos alle parter til å se at flere ting kan være sant på én gang. Globalisering har ledet til en velstand verden aldri før har sett. Folk flest lever bedre enn konger gjorde for hundre år siden. Vi lever lenger, er rikere, reiser mer, er mindre syke, har mer fritid, spiser sunnere og er høyere utdannet enn noen generasjoner før oss. Men global handel har også gjort at vi har menneskeskapte klimaendringer som kan gjøre stor skade på planeten vår. Den har gjort at havene er fylt med plast. Immigrasjon av store folkemasser skaper frykt hos folk. iPrispress på varer har gjort at en stor del av verdens befolkningen jobber i kummerlige kår. Globalisering skal ikke være skånet for kritikk – men proteksjonisme er ikke svaret. Det krever globale finanspolitiske verktøy og strukturreformer for å løse de utfordringene som globaliseringen har gitt oss, og samarbeid mellom de største bidragsyterne er nøkkelen til å lykkes. Proteksjonisme er det motsatte av samarbeid.p
