Hvert fjerde år er det stortingsvalg i Norge, og stemmegivningen gir seg store utslag i sammensetningen av Stortinget. I tillegg er valget avgjørende for hvilken regjering vi vil få, noe som alltid er spennende i Norge fordi ingen av partiene bruker å få flertall alene. Det betyr at flere partier som regel må styre sammen, enten det er i en flertallsregjering eller en mindretallsregjering med ett eller flere støttepartier.
På valgnatten samler vi oss derfor spente foran TV-en. Kanskje koser vi oss med litt potetgull eller lekkert godteri mens vi venter på en avklaring om det er Jonas eller Erna som skal styre landet. I denne artikkelen gir vi deg en liten guide som kan være til hjelp når du skal tolke alle nyhetene som kommer i løpet av valgnatten.
Valgordningen i Norge
Norge er det som kalles et parlamentarisk demokrati, det vil si at det er sammensetningen av parlamentet, i vårt tilfelle Stortinget, som avgjør hvem som sitter i regjering og styrer landet til daglig. En regjering kan ikke overleve med mindre den har flertallet i Stortinget bak seg i de aller fleste spørsmål.
Valgordningen fungerer på den måten at landet deles inn i 19 valgdistrikt. Før var disse de samme som fylkene i Norge, men valgdistriktene har ikke blitt endret i takt med fylkeskommunene. Valgdistriktene er med andre ord de samme som de gamle fylkene, ikke de nye. Hvert distrikt har et antall mandater som avhenger av hvor mange mennesker som bor der. Det ganske mange ikke vet, er at det imidlertid ikke bare er befolkningstallet som teller. Hvort stort fylket er i areal har nemlig også en del å si. Det betyr at store distrikter med relativt lav befolkning, som for eksempel Finnmark, har flere mandater enn befolkningen alene skulle tilsi.
I tillegg til mandatene som velges i distriktene finnes det også utjevningsmandater. Disse mandatene gir mindre partier som ikke når frem i så mange distrikter en mulighet til å bli bedre representert. Nøkkelen er imidlertid at man må komme over sperregrensen på 4 prosent for å konkurrere om disse mandatene. Flere partier sliter med å holde seg over denne grensen, som for eksempel Rødt, MDG, og de to regjeringspartiene KrF og Venstre. Om disse partiene kommer over eller under sperregrensen blir derfor ett av de store spenningsmomentene ved valget.
Hvordan få det aller meste ut av valgnatten
I år ser det ut til at det blir vanskelig for den sittende regjering å få flertall i Stortinget. Spørsmålet blir da hvilke konstellasjoner som kan formes for å danne en ny regjering, og dette vil avhenge av valgresultatet. Derfor kan det være en god idé å samle familie og venner til en liten valgvake mens man venter på å få avklart landets fremtid. Gjør klar litt god mat og drikke, noe snacks og godteri, og forsøk å holde stemningen oppe selv om det kanskje ikke lykkes for akkurat ditt parti.
